Turen startet på Carl Berner, og første etappe gikk over Sinsen og til Lillestrøm. Denne biten skulle vise seg å være en smuuule kronglete, og vi brukte nærmere 2 timer på de første 15 kilometrene. Ikke var værgudene særlig snille heller, det blåste greit (motvind så klart), og i tillegg begynte det å regne....
Da var det ikke mye annet å gjøre enn å hive på seg det vi hadde med av klær. Regnjakke, regnbukse, ekstra armer og ben ble dratt fram, samtidig som vi benyttet muligheten til en liten matbit.
Ca 10 minutt seinere var vi på plass i Lillestrøm, og været hadde nok en gang slått om. Riktignok blåste det fortsatt relativt sterkt, men skyene var nesten borte og sola varmet godt. Da var det bare å fjerne regntøyet, og fortsette turen. Fra Lillestrøm gikk turen oppover til Enebakk. Og når jeg sier oppover så mener jeg oppover... Ca 3 mil med jevnt og trutt oppoverbakker var det som skulle til for å nå målet. Målet ble deretter feiret med sjokolademuffins, hamburger, smoothie og sjokolade. Mmm... den som hadde hatt sofaen innen rekkevidde! Men nei - vi var foreløpig halvveis på turen. Vi benyttet muligheten til å øke luft-trykket på syklene, og tråkket videre. Beina var en smule sure etter optimistisk tråkking opp bakkene til Enebakk, og vi tok det ganske rolig i starten. Ski var neste mål.
Etter en stund mente jeg at det var noe veldig kjent med løypa, og ganske riktig. Ca 13 km av løypa var den samme som jeg og Mariann hadde syklet noen uker tidligere, da vi tok turen til Moss. Tror beina var litt surere denne gangen, for bakkene virket mye lengre og brattere enn første gangen! Vi nådde fram til Ski sånn ca samtidig med at triptelleren rundet 75 km. Ski var siste mål på turen før vi skulle tilbake til Oslo, og i følge skiltet var det 25 km til Oslo fra Ski, så målet om 100 km i beina skulle bli oppfylt.
Mellom Ski og Oslo passerte vi et sted (som jeg ikke husker navnet på i farten), hvor noen venninner av Øyvind kom ifra, og Øyvind hadde fått anbefalt et fint badevann vi måtte se. Dermed endret kursen seg bort fra allfarsvei, og inn på steinete landevei.
Vannet var verdt titten, og noen humpete meter og et bilde senere var vi tilbake på trygge gode asfaltveien igjen (en større grusveisykkelpingle enn meg skal vi lete lenge etter).Flittig bruk av gps'n på telefonen min gjorde at turen fra Ski til Oslo gikk relativt smertefritt ( i alle fall i forhold til forrige gang jeg rota rundt i samme område), og når tripptelleren rundet 102 km var vi tilbake i Oslo, med sure lårmuskler, øm rumpe, halvgåen rygg, MEN godt humør! :) Og værgudene hadde gjort unna regnværet på morgenkvisten, så det meste av turen ble gjennomført i solskinn.
Om en uke skal distansen nesten dobles.. Vi er vel begge spente på turen, men her er det bare å holde motet oppe - dette skal vi da vel klare! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar